Hvor rask bokstavinnlæring med iMAL? Språklig bevissthet og språkleker i iMAL-innlæringen?

Vi får ofte spørsmål om hvor raskt bokstavene bør læres inn? Hvor mange dager på hver bokstav? Når bør man ha gått gjennom alle bokstavene? Vårt svar er at vi er mer opptatt av hvordan bokstavene læres inn, enn hvor raskt bokstavene introduseres.

Vi ser imidlertid flere fordeler med å være gjennom alle bokstavene til jul, eller midt i januar. Det gir god mulighet til spesifikk iMAL-trening for elever som strever med å få bokstavene til å feste seg til hukommelsen, samtidig med at de elevene som lærer bokstavene «lett som en plett» kan få mer utfordrende tekster og oppgaver, som gjør at deres leseutvikling virkelig får skyte fart.

Språklig bevissthet og bokstavkunnskap er viktige elementer i begynneropplæringen i lesing og skriving. iMAL-skolen som deltok i en studie om bokstavkunnskap og kvaliteten på å trekke bokstaver sammen til ord, brukte språkleker parallelt med bokstavlæringen. Vår erfaring er at bokstavinnlæring parallelt med språkleker gjør det enklere for elevene å øke sin språklige bevissthet. Forklaringen kan du lese her: Hvorfor barn med spesifikke språkvansker har problemer med å lytte ut bokstavlydene i ord og lagre språk? 

Her er et eksempel på hvordan man kan jobbe med språklig bevissthet med støtte i bokstaver som er innlært og innkoding av ny bokstav-lyd-forbindelse. Eksemplet viser arbeid med språklyder i ord, med støtte i skrift. Skriftspråket har samme funksjon når elevene skal bli bevisste på stavelser, rim og rytme. Elevene får enda et holdepunkt når de skal bli bevisst på språkets formsider, når de kan støtte seg til bokstav-lyd-forbindelsen, i tillegg til å lytte.

 

   Vi gjentar i det uendelige: HUSK LEKEN! Elevene kan hoppe stavelser, samle ord som starter med samme bokstav, slutter på samme bokstav, som er skrivet på ark som er spredd utover gulvet etc. Mulighetene for lekpreget læring er mange. I tillegg ønsker vi at iMAL-øktene alltid skal etterfølges av god tid til frilek.

Her kan du logge deg på og se gratis nettkurs om iMAL-metoden.

Gjenhenting til skriving - skrive ord med lærte bokstaver

Når arbeidsmåtene innkoding og lagring er godt etablert, og elevene har lært fire til seks bokstaver, kan man innføre den siste arbeidsmåten i iMAL; Gjenhenting.

Hovedmålet med å lagre bokstaver i hukommelsen er å kunne hente bokstaven frem igjen, til både lesing og skriving.

Gjenhenting til skriving - skrive ord med lærte bokstaver

Gjenhenting til skriving går ut på at elevene skal skrive ord med de bokstavene de har lært. Arbeidsmåten går ut på å artikulere ordet tydelig, skrive og si hver bokstav i ordet og til slutt lese ordet med syntese (ikke helordslesing).

Modeller også denne arbeidsmåten med å vise elevene filmer som ligger på hjemmesiden: https://imal.no/laeremiddel/


Ganske raskt kan man innføre at elevene jobber med både lagring og gjenhenting til skriving (skrive ord). Legg merke til rekkefølgen: Alltid lagring før gjenhenting, og det er en fordel at eleven ikke kan se på lagringsbokstavene når ord-oppgavene starter.


Når det kommer opp bare en strek under ordet, er det meningen at eleven skal lytte ut og skrive første bokstav.

Når eleven strever med å lytte ut alle lydene i ordet
Tydelig artikulasjon av ordet før ordet skrives, gjør at eleven blir mer oppmerksom på de ulike bokstavlydene i ordet.

Noen elever strever med å oppfatte hvilke bokstavlyder et ord består av, og i hvilken rekkefølge i ordet bokstavene skal skrives. Filmen viser hvordan du kan støtte elever gjennom begynnende ordskriving.


Et lite tips: Husk at det er eleven som skal være aktiv muntlig. Vi lærer har så lett for å ta over, uttale gjerne ordet for eleven tydelig, men eleven skal alltid artikulere selv etterpå.

Og du: Husk leken!

Ønsker du en mer grundig innføring i iMAL-metoden kan du se våre gratis nettkurs når det passer deg best https://imal.no/kurswebinar/

 

Oppstart med iMAL - modellering av arbeidsmåten lagring

iMAL-lagring gjør at elevene husker bokstavene.

Nå ved skolestart legger vi ut små blogg-innlegg som vi håper vil gjøre oppstarten med iMAL enklere. Innleggene er ment som et supplement til våre gratis nettkurs som du kan logge inn på her.

Arbeidsmåtene i iMAL presenteres trinnvis for elevene, og det er viktig å bruke god tid på å modellere hver ny arbeidsmåte. Nå beskriver vi den andre arbeidsmåten, LAGRING, på både nettbrett og papir.

Her kan du lese om innføring av første arbeidsmåte, INNKODING.

Blogginnlegget handler om:

  • Hva lagringsaktiviteten går ut på
  • Kombinasjon / rekkefølge, Innkoding og lagring
  • Hvorfor elevene husker bokstavene bedre med iMAL?
  • Erfaringer med skriving for hånd og svak finmotorikk

LAGRING - SKRIVE, SI, LESE!

Innlæringsmåten lagring består av å skrive bokstaven for hånd, si bokstavlyden for hver bokstav, og lese alle bokstavene på linja til slutt.

Lagring - læremiddel touchskjerm

GgI-7Ym0GRk

LAGRING - læremiddel papir
vw2m-9doVss

For hver ny arbeidsmåte elevene skal lære, er det viktig å bruke god tid på modellering. Det er ofte behov for å gjennomføre introduksjonen over flere dager. Forklar og vis arbeidsmåten for elevene både ved at du selv skriver på tavle / smart board, og gjennom å vise filmene.

 

 

Igjen kan du bruke bildet om å lime bokstaven inn i hodet / hjernen, når du forklarer elevene hvorfor akkurat dette er så viktig å jobbe med bokstavene på denne måten, skrive, si og lese.

 

Filmklipp nettbrett:

Filmklipp papir:

 

Anbefalt rekkefølge på arbeidsmåtene, første dag med ny bokstav

  1. Samtale om iMAL-ord
  2. Innkoding
  3. Lagring

 

Anbefalt rekkefølge på arbeidsmøtene, påfølgende dager med innlæringsbokstav:

  1. Samtale om iMAL-ord
  2. 2. Lagring

For å få god flyt i lagringsøkta kan du godt be elevene skrive gjennom arket flere ganger. Har kan man også benytte den to-fargede blyanten, og starte øverst på arket på nytt og skrive gjennom med ny farge. Ha gjerne også oppgaver liggende på pulten som barna kan fortsette med. Det gir mer ro i gruppa og du får mulighet til å hjelpe elever som trenger det, litt ekstra oppfølging.

Hvorfor husker elevene bokstavene bedre med iMAL-lagring?

Arbeidsmåten lagring gjør at det dannes flere minnespor om bokstaven i hjernen. Samtidigheten i sansestimuleringen fører til at det dannes et nettverk av assosiasjonsbaner mellom minnesporene. Forbindelsene mellom minnesporene gjør at de ulike minnene om bokstaven assosieres med hverandre og støtter hverandre i gjenhentingsprosessen.

 

 

iMALs Logo illustrerer en hjerne med flere minnespor om bokstaven, og forbindelsen mellom minnesporene.

 

Skriving for hånd og svak finmotorikk

Skriving for hånd er sentral i automatisering av bokstavene. Håndskrift er ikke et mål i seg selv, men håndbevegelsen kombinert med at bokstavlyden artikuleres gjør at bokstaven fester seg raskere til hukommelsen. Så lenge barnet former bokstaven med riktig håndbevegelse, og sier bokstavlyden samtidig så korrigerer vi ALDRI at ikke eleven skriver pent nok, ikke klarer å skrive innenfor i sporingsbokstaven eller bommer på bokstavlinja.

Elever med svært svak håndmotorikk kan gjerne forme bokstaven på tavle eller murvegg malt med tavlemaling. Vår erfaring er at gjennom jevnlig trening på lagringsaktivitet, så forbedres skrivemotorikken radikalt gjennom første trinn. Ros elevene for å huske: Skrive, si og lese bokstavrekken!

 

 

 

Avslutt økta med iMALs hjerteaktivitet                    

LEK                                 

Oppstart med iMAL - modellering av arbeidsmåter og masse, masse frilek

Nå ved skolestart legger vi  ut små blogg-innlegg som vi håper vil gjøre oppstarten med iMAL enklere.

Bokstavinnlæring med iMAL består av tre arbeidsmetoder; innkoding, lagring og gjenhenting. Arbeidsmåtene presenteres trinnvis for elevene, og det er viktig å bruke god tid på å modellere hver ny arbeidsmåte. Vi starter med å lære inn arbeidsmåten. INNKODING.

INNKODING - første møte med iMAL.

De fleste førsteklassinger kommer til skolen med en forventning om å lære bokstaver. Start gjerne med iMAL første skoledag, men la de første iMAL-økene være svært korte. Korte arbeidsøkter gjør det enklere å få flere elever til å holde på konsentrasjonen i den lærerstyrte aktiviteten.

Koble bokstavtegn, bokstavlyd og skrivemåte.

Introduser bokstaven ved hjelp av bokstavplakater.

Det brukes mange gode måter å introdusere en bokstav på, eksempelvis; finne ord som inneholder bokstaven, lete etter ting i klasserommet, eller ha med en ting hjemmefra som inneholder bokstaven.

Hovedmålet med første iMAL-økt er at elevene blir presentert for bokstavtegnet, lære å koble bokstavtegn og bokstavlyd, og begynne å øve på å forme bokstaven for hånd.

Når bokstavtegn og bokstavlyd er presentert, introduseres skrivemåten. Vis gjerne filmen under for elevene. Elevene pleier å like å se på filmen med hånda som skriver bokstaver, og du vil garantert få spørsmål om hånda tilhørerer en gutt eller ei jente :)

Mange lærere praktiserer også at elevene prøver å skrive bokstaven i lufta, etter at de har sett denne filmen. (I iMALs læremiddel ligger det filmer som viser skrivemåten til alle bokstavene).

Lime bokstavene inn i hjernen.

Det er kjempeviktig at elevene blir oppmerksomme på at de skal si bokstavlyden høyt for hver gang de skriver bokstaven. Å snu den to-fargede blyanten gjør elevene mer bevisste på hvor bokstaven starter og hvor den slutter. Det gjør at skrivemåten automatiseres raskere.

Innkodingsarket!

Nå skal elevene få prøve å skrive på egen hånd. Det deles ut et A4-ark med innkodingsbokstaven (Arkene kan du finne i iMALs læremiddel). Vår erfaring er at det fungerer best om læreren leder elevgruppen i fellesskap når de skal begynne å jobbe med innkodings-arket. 

Be elevene om å sette blyantspissen på den svarte prikken inne i bokstaven. Ha en tilsvarende bokstav fremme som du selv kan skrive på. Da kan du hele tiden vise elevene mens du forklarer. Så guider du du dem gjennom skrivemåten og minner dem på at de skal si bokstaven for hver gang den skrives. Deretter ber du elevene om å snu blyanten og sette blyantspissen på prikken igjen, for så å skrive bokstaven enda en gang sammen med deg. Nå skal elevene skrive, si og snu blyanten mange ganger, helt til du sier stopp. Det gir mulighet til at du kan gå rundt til hver enkelt elev, og veilede individuelt mens elevene sitter og øver på å skrive bokstaven.

Denne aktiviteten bør ikke vare lenger enn at læreren får dannet seg et bilde på hvordan elevene mestrer aktiviteten.

Den verdifulle frileken.

Vi vet at lærere og skoler som har lyktes aller best med iMAL-metoden har praktisert korte, intensive iMAL-økter, avløst av lange perioder med frilek. Slipper du barna løs i frilek velger noen dukkekroken, andre vil leke med lego, tegne, sparke ball, slå hjul osv. Lar du barna utfolde seg i frilek, får du elever som er mer motiverte og utholdende i neste iMAL-økt.

Påfølgende iMAL-økter når det jobbes med modellering av innkoding.

Neste gang det skal jobbes med iMAL, møter elevene en bokstavplakat der bokstaven er blendet bort.

Spør elevene om det er noen som husker hvilken bokstav vi jobbet med forrige gang. Ofte er det flere elever som vil komme frem til læreren, og prøve å skrive bokstaven. Etterpå er det lov å kikke bak lappen på bokstavplakaten, for å se om bokstaven ble riktig. (I et senere blogginnlegg forklarer vi grunnen til at bokstaven blendes).

Før elevene får øve seg på å skrive bokstaven, jobbes det med språklig bevissthet med innkodingsbokstaven. Med støtte i skrift gjennomfører læreren en samtale om iMAL-ordene. Læreren i denne filmen viser en samtale om iMAL-ordene når innkodingsbokstaven er P. (iMAL ord kan du velge og skrive ut fra iMALs læremiddel).

Når iMAL-samtalen er ferdig brukes resten av tiden på å øve mer på arbeidsmåten for innkoding. Repeter skrivemåten for bokstaven, og bruk samme fremgangsmåte som beskrevet over.

Vi vet ikke en bedre avslutning på iMAL-økten enn frilek.

Innfør enda en bokstav med innkoding før elevene lærer den neste arbeidsmetoden, lagring. En mer grundig innføring i iMAL-metoden får du ved å logge deg på våre gratis nettkurs. Her lærer du mer om metoden, og hvordan du lager oppgaver med læremidlene. Nettkursene er gratis, og du kan se dem når du selv ønsker. Nettkursene finner du her.

Neste blogg-innlegg vil handle om modellering av arbeidsmetoden lagring.

 

Skriv ord - sel

Skriv ord - sel

Hvorfor barn med spesifikke språkvansker har problemer med å lytte ut bokstavlydene i ord og lagre språk.

"Written form accompanies all that is taught" (Mildred Mcginnes)

Det blir enklere å forklare hvorfor arbeidsmåtene i iMAL gir så god effekt, om vi prøver å forstå hvorfor barn med spesifikke språkvansker og dysleksi kan streve med den første lese- og skriveopplæringen.

Barn med spesifikke språkvansker har problemer med å lytte ut lydene i ord, finne ut hvor mange lyder et ord består av, hvilke lyder i ordet som kommer først, sist og midt i. Denne vansken fører igjen til problemer med å huske bokstavene og knekke lesekoden

Tradisjonelt er det blitt jobbet med at barna skal bli språklig bevisste gjennom språkleker. Tilnærmingen i språkleker baserer seg på auditiv aktivitet. Barna skal LYTTE ut første, siste og midterste lyder i ord, og leke med språket gjennom rim og rytme. iMAL mener definitivt at barn har utbytte av språkleker, men for et barn med språkvansker vil for eksempel ordet sel


fremstå som en enhetlig lydpakke. Barnet hører at ordet er sel, men vil ha problemer med å lytte ut at sel består av s ? e - l, når de bare bruker hørselen, altså den auditive sansen. De hører sel som et enhetlig lyd-bilde.

Tankegangen i iMAL-metoden bygger på en antagelse om at det blir enklere for barna å lytte ut bokstav-lydene i ord når de lærer bokstavene, altså koblingen mellom bokstavtegn og bokstavlyd. Bokstavkunnskapen vil gi barnet enda et holdepunkt om bokstavlyden, og eleven kan også relatere til bokstavtegnene når de skal lytte ut for eksempel første lyden i et ord.

Barn med spesifikke språkvansker har en svikt i korttidsminnet knyttet til språket de hører. Lyder slutter i det ordet er uttalt,



mens skriften blir stående lenge nok til at barna kan memorere koblingen mellom bokstavtegnet og bokstavlyden.Dersom barnet systematisk lærer inn bokstavene s ? e ? l, så blir det enklere å lytte ut at hvilke bokstavlyder sel, består av, og barnets språklige og fonetisk bevisst øker.


Derfor mener iMAL at det er et godt forebyggende tiltak å jobbe med språkleker, språklig bevissthet og bokstavinnlæring parallelt fra dag 1 på første trinn.

Vi understreker at i denne fasen handler det om å lese og skrive ord, kun med de bokstavene elevene til enhver tid har lært. Det betyr i praksis at eleven jobbe i sin nærmeste utviklingssone gjennom hele bokstavinnlæringen.

Ønsker du å lære mer om hvordan du kan bruke iMAL-metoden i bokstav- og språkinnlæring, kan du logge på våre nettkurs her:




 

 

Betydningen av å kunne bokstavene

I sommer kom det en gutt som var ferdig med to år på skolen til oss i iMAL. Foreldrene kunne fortelle om mange strevsomme ettermiddager med lese- og skrivelekser. De to første skoleårene hadde medført  tårer hos både liten og stor, fordi hjemmeoppgavene hadde føltes uoverkommelige.

Vårt første spørsmål i møte med barn som strever med lesing bruker å være: Kan elevene alle bokstavene, til både lesing og skriving? De aller fleste barna som kommer til oss i iMAL  er ikke kartlagt med tanke på hvilke bokstaver som er lært, og hvilke som ikke er lært.

iMAL har et dynamisk kartleggingsverktøy for bokstavkunnskap og fonologisk lesing. Bokstavkunnskapen fremstilles i to pyramider.

  1. Å huske bokstavene til lesing
  2. Å huske bokstavene til skriving

Vi fikk lov til å kartlegge gutten som nå var ferdig med 2. trinn. Resultatet så sånn ut:



De grønne bokstavene i pyramiden er bokstaver som eleven husker, de hvite husket ikke eleven under kartleggingen. 

Lese-leksene gutten hadde jobbet med hadde vært tekster som ikke hadde tatt hensyn til hvilke bokstaver gutten mestret. Dette er et eksempel på en av tekst som har bydd på utfordringer for gutten vi kartla.



For å forsøke å sette oss inn i hvordan leseoppgaver fortoner seg når en god del bokstaver ikke er lært, satte vi opp bokstavene guttene ikke mestret til lesing, og erstattet disse bokstavene med symboler som ikke er vanlig å knytte til bokstavlyder:



Disse symbolene erstattet vi så med bokstavene i leseteksten.

Ganske så uleselig, ikke sant?

Dette gir oss et bilde på hvordan leseleksen har fortonet seg for denne eleven over lang tid.

Vi i iMAL aksepterer at for enkelte elever er det ikke nok å øve mye på for vanskelige tekster. Vi i iMAL aksepterer at å  jobbe med helord, lytte etter lyder i ord eller leke med rim og rytme for å knekke lesekoden ikke er tilstrekkelig for elever som er disponerte for lese- og skrivevansker. Vi i iMAL vet at enkelte elever trenger eksplisitt innlæring av forbindelsen mellom lyd og bokstavtegn. Vi som bruker iMAL aksepterer at bokstavinnlæring på hjernens prinsipper bygger på mestring gjennom å øve inn bokstav for bokstav, og la lærte bokstaver være utgangspunkt for både lese- og skriveoppgaver. Det gir opplevelse av mestring, helt frem til at alle bokstavene er lært!

Dersom du ønsker å lære mer om iMAL-metoden og bli kjent med iMALs dynamiske kartleggingsverktøy, kan du logge deg på våre nettkurs som du kan se når det passer deg best.  

 https://imal.no/kurswebinar/


 

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » April 2017
iMAL

iMAL

48, Snåsa

iMAL er en metode for å etablere grunnleggende ferdigheter i norsk, engelsk og matematikk. iMALstår for Integrert Multisensorisk Assosiasjonsbasert Læring og er utviklet av spesialpedagog Regine Nagelhus. Regine Nagelhus er utdannet allmennlærer ved Elverum lærerhøgskole med videreutdanning i sosialpedagogikk, 1. og 2. avdeling spesialpedagogikk, forskningsmetode og statistikk ved NTNU og en godt påbegynt masteroppgave som trolig aldri kommer til å bli fullført på grunn av et sterkt engasjement for grunnleggende lese- og skriveinnlæring, samt den første innlæring i matematikk og engelsk, som blir formidlet i denne bloggen. Regine Nagelhus har sin bakgrunn som spesialpedagog og lærer i grunnskolen og videregående skole siden 1993. Hun har arbeidet på alle klassetrinn i grunnskolen og vært koordinator for spesialundervisning ved Den norske skole Costa Blanca i Spania. Gjennom arbeidet som pedagogisk psykologisk rådgiver i PPT der hun utredet lesevansker, ble hun for alvor oppmerksom på at lesevansker ofte handler om ufullstendig automatisering av forbindelsen mellom bokstav - lyd. Gjennom utviklingen av lesetilnærmingen iMAL mener Regine Nagelhus at hun har utviklet en metode som styrker automatiseringen i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen, samt matematikk og engelsk.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits